Når du har fibromyalgi endres livet ditt. Ta en 360 graders sving og ingenting blir det samme igjen. Med denne sykdommen har jeg først måttet gi opp alt jeg noen gang har hatt eller kunne gjøre. Det største problemet du står overfor er at du ikke lenger har energi til å gjøre praktisk talt ingenting, og det er da du begynner å slutte å gjøre alt du kunne og elsket å gjøre.
Og så kommer tiden da du mister alt. Først mister du helsen… så kommer resten. Jeg måtte slutte å studere, jeg forlot en musikkgruppe jeg var i, jeg sluttet å gå ut og derfor når vennene mine inviterte meg til et sted måtte jeg alltid avbryte fordi jeg følte meg dårlig og så mistet jeg vennene mine, jeg mistet friheten til å flytte eller gå dit jeg ville, jeg mistet muligheten til å jobbe, jeg måtte forlate universitetet, mine mål og noen drømmer, jeg ga opp gitartimer, og i disse øyeblikkene sliter jeg med å ikke miste det som holder meg litt tilregnelig, det det er å spille gitar, synge og lese (som jeg elsker å gjøre av hele mitt hjerte), men jeg må forlate dem i lange perioder og det er vondt, det gjør vondt, det gjør mye vondt. Jeg har en utrolig partner som har vært med meg en stund nå og ved mange anledninger kommer frykt eller mer enn frykt til meg.
Og det er da frykten begynner, en frykt som fortærer deg daglig. Der du ønsker å gjøre ting, men kroppen din ikke reagerer på deg og du fortsatt klamrer deg til håpet, oppmuntrer du deg selv til å gjøre det du vil. Men så tar du en risiko, du begynner å prøve … og hva skjer? DU KAN IKKE GJØRE DET! Og du blir frustrert, du blir sint, og du er redd for å prøve en gang til.
Nå er jeg hjemme, jeg tilbringer mesteparten av tiden på rommet mitt, jeg kan ikke hjelpe foreldrene mine hjemme, jeg knekker hodet og tenker på hva en 21 år gammel kvinne som ikke kan jobbe eller studere kan gjøre, fordi tretthet og tretthet er invalidiserende. Fibromyalgi er det verste i fengsler, men jeg vil aldri gi opp.
Å ha fibromyalgi er en konstant kamp.