Diagnostisering av fibromyalgi (FM) kan være utfordrende. Det er ikke uvanlig at noen spør helsepersonell om de kan ha tilstanden bare for å få forslaget avvist. Hva skjer?
Fibromyalgi er en vanlig kronisk smertetilstand som involverer tretthet, kognitiv dysfunksjon, søvnforstyrrelser og mange andre mulige symptomer. Når du tar opp en mulig FM-diagnose med helsepersonell, kan du forvente umiddelbar testing for å bekrefte eller avkrefte at du har den. Men med fibromyalgi er det ikke så enkelt.
Grunner til å utsette testing
Din helsepersonell kan ha gyldige grunner til å utsette å teste deg for FM. Den første er at symptomene dine kanskje ikke har vart lenge nok ennå. Under de diagnostiske kriteriene for fibromyalgi må symptomene ha vært tilstede og konsistente i minst tre måneder.
En annen grunn er at mange helsepersonell ikke er komfortable med den diagnostiske prosessen. Det kan være lurt å be om en henvisning til en spesialist som har mer erfaring med det. En fibromyalgidiagnose krever mye testing etterfulgt av et par spørreskjemaer.
Hvem diagnostiserer fibromyalgi?
De beste helsepersonellet for å diagnostisere (og behandle) fibromyalgi er revmatologer, etterfulgt av nevrologer, selv om noen primærhelsepersonell også er komfortable med det. Det kan ta tid å finne en god FM-utøver.
Diagnostisering av fibromyalgi
Fibromyalgi er en kronisk tilstand som forårsaker utbredt smerte, og forskjellige andre symptomer som søvnforstyrrelser, tretthet, depresjon og angst. Det kan ta tid før en person får diagnosen FM, ofte opptil to år. Dette er på grunn av kompleksiteten ved å diagnostisere sykdommen. Tidligere var en av måtene fibromyalgi ble diagnostisert på forskjellige “ømme flekker” på kroppen. Dette viste seg imidlertid ikke å være veldig nyttig for å diagnostisere FM, da det var vanskelig for utøveren å gjennomføre eksamen, og også utelot andre viktige symptomer som søvnproblemer.
I 2010 og igjen i 2016 oppdaterte American College of Rheumatology (ACR) sine diagnostiske kriterier for å skape en mer nøyaktig, raskere og forenklet prosess. De siste 2016-kriteriene sier at en person har fibromyalgi hvis alle de følgende tre betingelsene er oppfylt:
- Enten en skår på 7 eller høyere på den utbredte smerteindeksen (WPI) med en symptomscore (SSS) på 5 eller høyere ELLER en WPI på 3 til 6 og en SSS på 9 eller høyere.
- Generalisert smerte i fire av fem områder på kroppen (unntatt kjeve, bryst og mage).
- Symptomene er tilstede i tre måneder eller lenger.
Som et resultat av disse kriteriene er ikke diagnosen fibromyalgi lenger en “utestengelsesdiagnose” der du må testes for en lang rekke andre sykdommer for å utelukke FM. Diagnosen utelukker imidlertid ikke tilstedeværelsen av andre klinisk viktige sykdommer. Så du kan ha overlappende forhold med FM som søvnapné og mangel på mikronæringsstoffer.
Dessverre, til tross for disse nye kriteriene, blir pasienter fortsatt testet for andre sykdommer før de blir diagnostisert, og medisinske leverandører bruker fortsatt den utdaterte og ikke lenger anbefalte trykkpunktundersøkelsen. Dette fører til fortsatt feildiagnostisering og forsinkelser i behandlingen.
Tester for å utelukke andre forhold
Siden helsepersonell kanskje vil utelukke et dusin eller flere tilstander, kan testingen være omfattende og inkluderer ofte blodprøver og bildediagnostikk. Heldigvis kan noen blodprøver bidra til å utelukke en rekke sykdommer.
Fibromyalgi involverer vanligvis lavgradig betennelse eller ingen betennelse i det hele tatt, mens mange sykdommer med lignende symptomer er preget av høye inflammatoriske nivåer. Tester for inflammatoriske markører er ofte blant de første som utføres når man går inn med utbredte smerter og andre mulige FM-symptomer. De inkluderer:
- C-reaktivt protein (CRP) : Leveren produserer CRP som respons på betennelse, så høye nivåer er typiske hos personer med inflammatoriske sykdommer som revmatoid artritt.
- Erytrocyttsedimenteringshastighet (ESR eller sed rate) : Dette måler hvor raskt røde blodlegemer setter seg i bunnen av reagensrøret, noe som kan indikere høye nivåer av betennelse. ESR er en vanlig test for vaskulitt eller inflammatorisk tarmsykdom.
Du kan også ta blodprøver for:
- Autoantistoffer (indikatorer på autoimmun sykdom)
- Skjoldbrusk- og biskjoldbruskkjertelhormonnivåer
- Binyrefunksjon
Bildestudier som kan utføres inkluderer:
- Magnetisk resonansavbildning (MR)
- Computertomografi (CT) skanner
- Røntgen
- Ultralyd
Andre typer tester kan omfatte:
- Lumbal punktering (spinal tap)
- Nervefunksjonstester (elektromyografi og nerveledningsstudier)
- Søvnstudie
- Hud- eller muskelbiopsi
Du vil sannsynligvis bare trenge en brøkdel av disse, og testing vil sannsynligvis bli utført i flere runder. Det er vanlig at helsepersonell starter med tester som har bred betydning og baserer videre testing på disse resultatene.
For eksempel, hvis den første runden med tester viser at du ikke har forhøyede inflammatoriske markører, er det sannsynligvis ikke nødvendig å teste for antistoffer som indikerer autoimmune sykdommer med høye nivåer av betennelse.
Når skal du ringe en helsepersonell
Hver gang du har uforklarlige smerter, alvorlig tretthet eller kognitive endringer, bør du oppsøke lege. Fortell helsepersonell om alle symptomene du har hatt, selv om de ikke virker relaterte.
Symptomkriterier
Etter at symptomene har vedvart i minst tre måneder, er det på tide å begynne å se på FM-diagnostiske kriterier.
Først må du ha generalisert smerte i fire av fem regioner. Disse områdene er de fire kvadrantene av kroppen din pluss den “aksiale” regionen, som er langs ryggraden. Dette kriteriet ekskluderer spesifikt kjeven, brystet og magen.
Deretter er det tid for de to FM-diagnostiske spørreskjemaene – Widespread Pain Index (WPI) og Symptom Severity Scale (SSS).
Utbredt smerteindeks
Per definisjon er fibromyalgismerter utbredt. WPI inkluderer 19 steder på kroppen og spør deg om du har hatt smerter der den siste uken. Du får et poeng for hvert “ja”, med venstre og høyre side av de fleste områder regnet separat. Områdene er:
- Kjeve (begge sider)
- Nakke
- Skulderbelte (begge sider)
- Overarm (begge sider)
- Underarm (begge sider)
- Øvre rygg
- Nedre rygg
- Kiste
- Mage
- Hofte/rumpe/overlår (begge sider)
- Øvre ben (begge sider)
- Underben (begge sider)
Din helsepersonell kan også be deg om å karakterisere smerten din. Er den for eksempel kjedelig, skarp, elektrisk, stikkende osv.?
Symptom Alvorlighetsskala
SSS har del A og del B. Del A måler tre sentrale FM-symptomer og del B ser på andre somatiske (fysiske) symptomer du kan ha. Del A-symptomene er nesten universelle blant personer med FM:
- Fatigue : Fatigue av FM beskrives ofte som en vedvarende mental og/eller fysisk utmattelse. Selv om alvorlighetsgraden varierer, kan den bli alvorlig og ødeleggende og løses ikke med søvn.
- Å våkne ufrisket : Personer med FM våkner sjelden, eller aldri, og føler seg uthvilte og uthvilte. I stedet kan de føle seg som om de har sovet veldig lite eller ikke i det hele tatt.
- Kognitive symptomer : Også kalt “fibro tåke”, de kognitive symptomene på FM kan inkludere korttidshukommelsesproblemer, retningsbestemt desorientering, mentale “etterslep”, manglende evne til å multitaske og problemer med enkel matematikk eller huske vanlige ord (spesielt substantiv).
For hver av disse vil du bli bedt om å rangere symptomene dine den siste uken på en skala fra null til tre.
| Symptom Alvorlighetsskala: Del A-svar | |
|---|---|
| 0 | Ikke noe problem |
| 1 | Små eller milde problemer; generelt mild eller intermitterende |
| 2 | Moderat; betydelige problemer; ofte tilstede |
| 3 | Alvorlig; gjennomgripende, kontinuerlige, livsforstyrrende problemer |
For del B vil du bli spurt om du i løpet av de siste seks månedene har hatt:
- Smerter eller kramper i nedre del av magen
- Depresjon
- Hodepine
Du får ett poeng for hvert “ja”.
Totalt poengsummen
Når du er ferdig med denne prosessen, vil du ha to skårer, en WPI på mellom null og 19 og en SSS på mellom null og 12. En diagnose av FM kan stilles med to forskjellige kombinasjoner av skårer:
- WPI = minst 7 og SSS = minst 5
- WPI = 4 til 6 og SSS = minst 9
Slik snakker du med helsepersonell
Symptomene på FM er ofte livsendrende, og det kan være veldig vanskelig å gå gjennom denne lange diagnostiske prosessen før du får noen solide svar. Og når du får en diagnose, må du begynne å ta behandlingsbeslutninger.
Du har garantert mange spørsmål og vet kanskje ikke engang hvor du skal begynne. Denne veiledningen kan hjelpe deg med å forberede deg til helsetjenesten slik at du kan få mest mulig ut av den begrensede tiden din.