Lady Gaga blir veldig forbanna av kritikken hun møter etter tilståelsen hennes om å slite med fibromyalgi.
Superhiten Born This Way- forsangeren avslørte åpent at hun lider av fibromyalgisykdom, som kan forårsake utmattelse, uutholdelige muskelsmerter og problemer med hukommelse og humør, i fjor.
Gaga uttrykte at hennes mentale og fysiske tilstand ble verre på grunn av problemene hun sliter med, hun forventer at folk skal forstå helseplagene hennes fordi man bare vil at andre skal vise godhet og sympati når man håndterer denne lidelsen.
I intervjuet sitt for magasinet Vogue sa hun “Jeg blir så irritert på folk som ikke tror at fibromyalgi er ekte. For meg, og jeg tror for mange andre, er det virkelig en syklon av angst, depresjon, PTSD (posttraumatisk stresslidelse), traumer og panikklidelser – som alle sender nervesystemet i overdrift, og som et resultat får du nervesmerter.”
Dessuten sa hun “Folk må være mer medfølende, kronisk smerte er ingen spøk. Og det er hver dag å våkne uten å vite hvordan du kommer til å føle.”
Lady Gaga i 2014 delte sin traumatiske hendelse som hun hadde gått gjennom i sitt tidlige tenåringsliv, hun ble voldtatt og denne sjokkerende hendelsen hadde en veldig forferdelig effekt på tankene hennes på grunn av at hun led av PTSD.
Gaga utøste sitt hjerte mens hun ga dette intervjuet og avslørte at det å dele følelsene sine til offentligheten hjalp henne til å helbrede.
Hun fortalte “Ingen andre visste, det var nesten som jeg prøvde å slette det fra hjernen min. Og da det endelig kom ut, var det som et stort, stygt monster. Og du må møte monsteret for å helbrede.”
Hun uttrykte også at “For meg, med mine psykiske helseproblemer, var halvparten av kampen, i begynnelsen, at jeg følte at jeg løy for verden fordi jeg følte så mye smerte, men ingen visste det. Så det var grunnen til at jeg kom ut og sa at jeg har PTSD fordi jeg ikke vil gjemme meg – mer enn jeg allerede må.”
Hun ga detaljer om det fysiske traumet hun fortsatt har å gjøre med:
“Jeg føler meg lamslått eller forkrøblet. Du vet den følelsen når du er på en berg-og-dal-bane og du er i ferd med å gå ned den veldig bratte skråningen? Den frykten og dråpen i magen din? Mellomgulvet mitt griper seg sammen. Da har jeg vanskelig for å puste, og hele kroppen min får en krampe. Og jeg begynner å gråte.
“Slik føles det for traumeofre hver dag, og det er … elendig. Jeg sier alltid at traumer har en hjerne. Og den jobber seg inn i alt du gjør.”