Som jeg forestiller meg vil skje med folk flest, overrasket den kroniske sykdommen meg.
Her er syv måter fibromyalgi har radikalt endret (overvunnet?) livet mitt:
1. Jeg var ikke forberedt på ustanselig tretthet.
Jeg var vant til å flytte møbler, ta barna mine til forskjellige steder, lage mat og vaske huset mitt. Nådeløs kronisk tretthet satte en stopper for alt dette. Vi bor i et lite hus, hvor møblene med færre rom opprinnelig ble arrangert. Mine barn har vokst opp og bor alene. , Og nylig har vi ansatt noen til å gjøre rengjøringen. Jeg vil bare presisere at tretthet ikke er det samme som å være sliten. Når du er sliten, ta en lur eller få en god natts søvn, og du har allerede fått ny energi. Med tretthet, uansett hvor lenge du sover, er det ingen lettelse.
2. Jeg forventet ikke ensomhet
Jeg var vant til et travelt hus med tenåringer som kom og gikk, bråk og komfort, alt dette var okkupert av denne moren. Nå som det bare er meg og mannen min, vel, huset blir veldig ensomt for meg og veldig stille når han er på jobb. Venner er for opptatt med sine egne liv, og jeg forstår det. Du tror kanskje at folk kommer og henger med meg, men sannheten er at de ikke gjør det. Jeg er veldig takknemlig for søsteren min som kommer og går ut med meg minst en gang i måneden.
3. Shopping har blitt en utholdenhetssport.
Jeg har alltid elsket shopping spesielt. Nå, på dager jeg føler meg frisk nok til å følge mannen min, må jeg vanligvis sitte i bilen mens han betaler. Energien min er igjen oppbrukt. Det kan ta timer og noen ganger dager å komme seg etter en 30-minutters handletur. Jeg er veldig takknemlig for at min kone er veldig forsiktig og gjør det jeg ikke lenger kan.
4. Dusj trenger perfekt timing
Jeg må ta en dusj (når jeg kan) om natten fordi det svekker meg totalt. For de fleste vekker en dusj dem og gir dem energi. For meg er det stikk motsatt. Jeg blir mer utslitt.
5. Fellesskapsbehov
Jeg er veldig takknemlig for gaven til sosiale medier. Det har knyttet meg til et fellesskap av fantastiske kvinner, som også er kronisk syke. Det er et fellesskap av gjensidig lidelse, forståelse og medfølelse. Å tilhøre grupper og kommentere på Facebook har gitt meg viktig tilkoblingsstøtte.
6. Lyver du for meg?
Mesteparten av tiden er jeg godt klar over at jeg er syk, men på de gode dagene stiller jeg spørsmål ved det. Er jeg virkelig syk? Har jeg virkelig det de sier? Kanskje jeg blir bedre! Så slår væromslag eller stress inn, og nok en gang blir jeg minnet på sannheten. Jeg er skikkelig syk. Men jeg er veldig takknemlig for god morgen…
7. Få råd som ikke er nyttige
Jeg vet at de fleste er bekymret når de kommer med forslag eller gir råd. Men det er vanligvis ikke nyttig, og det kan få meg til å føle meg verre. Som for eksempel: kanskje hvis du endret kostholdet ditt, hvis du trente mer, hvis du kom deg ut av huset mer, hvis du fikk en jobb ville du føle deg bedre. De vil også vite om jeg er bedre, uten å forstå at «kronisk» refererer til et helt liv. Det er bedre å prøve å forstå enn å gi uønskede råd.
Det har styrket og utfordret meg på måter jeg aldri kunne ha forutsett. Sykdommen har modnet meg og gjort meg til en mer medfølende person.